Close

admin

Åleine på kino

Dei aller fleste vil ha selskap, anten det er ein mann, ei dame, ein katt eller ein hund. Då eg var 16 hadde eg ein vennegjeng som gjorde opp for at eg ikkje hadde kjærast. No når eg nærmar meg trettiåra byrjar det å bli tynna ut i singelrekkjene og […]

Read More

Best ilag

Som sogning er eg vant til å ha høge fjell rundt meg, men eg må innrømme at Hafstadkleiva var både lenger og brattare enn ved fyrste augekast. «Opp til masta der? Det ser ikkje så langt ut», sa eg. Eg tok feil. Vi vart invitert med Firda på treningstur, og […]

Read More

Kalvbeint og stolt

Eg er kalvbeint, fødd utan mellomrom mellom knea. Kallenamnet «Kalven» har fulgt meg gjennom 13 års skulegang. Medan fotballkarrieren vart nytta på innbytarbenken gjekk det ikkje éin dag utan at eg snubla i mine eigne bein på veg til skulen. Støtt låg eg med ansiktet i sølepytten og skrubbsår på […]

Read More

Gi eit lite vink

Eit par morske auge møter meg, ei sint hand veiver meg attende. Eg set girspaken i revers og slingrar meg bakover. Eg må innsjå at slaget er tapt. Eg var nærmast møteplassen. Etter fleire mil på sunnfjordske vegar har eg omsider forstått kvifor samferdselspolitikk vert debattert på kvart eit gatehjørne […]

Read More

Livet på sølvfatet

Så sit du der med klump i magen, makspuls og eit stikk av dårleg samvit medan du skottar bort på det kvite papiret kor VALKORT står skrive i svarte bokstavar. Du veit det så inderleg godt: du skulle ha røysta no. Hadde det ikkje vore for at stemmelokalet stengde midt […]

Read More

Nynorskens skog

Å skrelle ei appelsin utan kniv er strevsamt. Både negler og tenner må til pers for at ein skal kunne nyte av fruktkjøttet som ligg under det harde skalet. Trass i strevet vel eg gong på gong å trasse citrusallergien for å ta del i dette naturgitte matgildet. I avskrelt tilstand […]

Read More

Okkupert hjarterom

Ho som har ansvaret for kantina vår, er borte frå jobb. Borda blir smulete, maten blir ståande ute, og ingen steiker lappar til oss på fredagar. Dessverre er det ofte eit fråvær som må til for at ein verkeleg lærer å sette pris på det folk gjer når dei er der. […]

Read More

Difor er eg fleksitarianar

Eirin, nynorskpraktikanten, er vegetarianar. Kvar dag gjer ho val som viser at ho bryr seg om verda. Ho er god. Er eg vond? Når eg et kjøt, er eg «slem» mot dyret eg et. Det døydde for meg, men døy skal alle, både menneske og dyr. Det verste er ikkje at […]

Read More

Sjå! Dette er oss

Som ny i Førde, og som fersk journalist, har eg gått rundt med ekstra opne auge i det siste. Eg må finne ut kva eg er blitt ein del av. Å sjå ein by er å sjå menneske. Her er eit lite utval av førdianarar eg har sett. Eit par i […]

Read More

Ein usynleg, daud sau

Ein plakat med ei eldre kvinne som spyttar på ein yngre mann, lokka meg inn på «Trekk», ei utstilling med islandsk samtidskunst på Sogn og Fjordane kunstmuseum. Det fyrste rommet: Ein høgtalar sender ut ei røyst som uttalar einskilde bokstavar. Rekkefølgja synest tilfeldig. Mannsrøysta er monoton og hakkete. Under høgtalaren heng […]

Read More