Close

Cecilie Brendehaug Rysjedal

Eg lét meg ikkje knekke

Etter sju år i Bergen har eg returnert til Sogn og Fjordane. Eg har flytta frå skarre-r, Trude Drev­land og Sportsklubben Brann til fordel for nynorskens skog. I Bergen har eg hatt det godt, men det er langt mellom nynorskbrukarane. På universitetet opplevde eg berre ein gong i halvåret at […]

Read More

Det er framleis oss to

Denne helga skal eg tilbringe med ein kjær ven. Eg har talt veker, dagar og timar, og endeleg er ventetida over. Endeleg er eg tilbake, kjære Bergen. Ein kan seie mykje om deg, men evna til å vise engasjement, manglar du ikkje. Det er ingen som har det verre når […]

Read More

Tante i trøbbel

Då eg kom til verda i 1989, var det som attpåklatt med to halvsysken på 14 og 17 år. For meg var dette topp, sidan eg slapp å dele soverom med andre enn meg sjølv og bamsane mine. I tillegg fekk eg all merksemd i familiebesøk. Men 18. mars 1997 […]

Read More

Veksesmerter

Dei gylne 20-åra byrjar å nærme seg slutten. «Smilerynkene» har meldt seg, det same med lysta for å sitje heime og sjå på fjernsyn ein fredag, i staden for å rave på «by’n». Facebook har også oppdaga at eg ikkje lenger er ung og lovande. Eller, at eg i alle […]

Read More