Klikk, klakk. Eit par høghæla sko går mot talarstolen. Sett vekk frå lyden av hælane er det heilt stille. Ein kan kjenne energien i rommet endre seg idet dei nærmar seg.
Som sogning er eg vant til å ha høge fjell rundt meg, men eg må innrømme at Hafstadkleiva var både lenger og brattare enn ved fyrste augekast. «Opp til masta